mer tenkeverktøy

Denne oppgaven synes jeg var veldig vanskelig, jeg slet med å forstå tabellen, og å finne programmer som passer innenfor de ulike kategoriene tror jeg ikke jeg har fått til. Men, jeg har prøvd:

Den første kategorien, CAI (computer assised instruction), har røtter i behaviorisisk læringsteori. Slik jeg forstår denne delen av tabellen, passer "rett på sak" oppgaver inn her, drilloppgaver med ett rett svar. Mange av de ulike forlagenes sider har oppgaver som passer inn i denne kategorien.

Nummer to, Information Processing Theory, ITS, er litt det samme som den første, men her analyseres svarene grundigere, og brukeren blir gitt oppgaver som henger sammen med de svarene h*n har gitt tidligere. Slik får elevene trent på de oppgavene de sliter med. Her har jeg ikke klart å finne program som passer inn, kanskje fordi min programkompetanse er for liten?

Tenkeverktøy, den eneste kategorien jeg følte meg trygg på. kognitiv læringsteori, learning by doing og Dewey. Slik jeg forstår det kan mange av de programmene vi har arbeidet med i studiet passe inn her. Mindomo, , og kanskje til og med brigde construction, den fantastiske spillet vi har konkurrert i tidligere. Å lære ved å gjøre, og å reflektere over det i etterkant, er John Deweys kjente utsagn og teoretiske bakgrunn, og de programmene jeg har nevnt nå, mener jeg passer inn i den beskrivelsen.

Tilslutt, CSCL, sosiokulturell læringsteori, samarbeid og Vygotsky. Computer-supported collaborative learning, dette må da vel være en beskrivelse av google docs? Gjennom det programmet kan elevene samarbeide, skrive tekster sammen eller individuelt og dele med de de måtte ønske etter hvert.

Denne bloggen ble ikke et svar på hvor ulike programmer hører til. Det blr heller inegn god og konkret forklaring av Koschmanns tabell, men heller en noget forvirret students forsøk på å lære og forstå...

Tenkeverktøy 2

IKT, alltid merverdi?
IKT kan nok være en kjemperessurs i undervisningen, og ikke minst til bruk i TPO. Men, jeg hang meg opp i spørsmålet i oppgaveteksten, alltid merverdi? Det mener jeg bestemt ikke stemmer. Med dette spørsmålet føler jeg vi er litt tibake der vi startet, hvorfor bruke IKT i undervisningen, og hvordan. Utallige blogginnlegg og oppgaver er skrevet rundt dette, men jeg mener det er så viktig, at jeg skriver det gjerne en gang til.

IKT kan, og jeg understreker kan, være en stor ressurs i undervisningen. Men, bare dersom det blir brukt riktig, og at det er en plan bak alt som gjøres. Å bruke IKT i undervisningen krever etter min mening mye av den aktuelle læreren. Kunnskap om de aktuelle programmene, hvordan disse skal brukes, og ikke minst en plan for hvordan de kan gi merverdi i en læringssituasjon. Dersom IKT skal brukes for å gi elevene en individuelt tilpasset opplæring, må disse forutsetningene fra læreren være på plass. Å bruke IKT bare for å bruke det, gir ingen mening. Fokuset i skolen ( og i DKL) beveger seg mer og mer mot at en ikke skal bruke IKT kun for å lære IKT, men fordi dette kan hjelpe elevene i læringen.

Ulike programmer kan gi elevene større motivasjon, men som lærer må en tenke nøye over hvilke programmer en bruker. De ulike forlagenes internettsider kan være spennende nok for elevene, men det er opp til læreren å vurdere hvorvidt den aktuelle eleven kan få et læringsutbytte av dette. Det samme gjelder igrunn alle programmene en kan finne tak i, både på nettet og på andre måter. Det som fungere for en elev trenger ikke fungere for en annen, og hele veiene er det lærerens ansvar å tilrettelegge for at hver elev får den typen utfordringer h*n trenger.

Så, ja, IKT kan absolutt gi mervedi i læring, men ikke dersom det blir brukt ukritisk av lærere uten digitl kompetanse. Forhåpentligvis har dette studiet gitt oss som skal bli lærere deler av den kompetansen vi trenger for å kunne tilrettelegge for elevene på en slik måte at det gir merverdi i læringen.

Bukkene Bruse - The Movie

Vi har laget en film!

Så ble ikke den forrige bloggen den siste dette året allikevel, for vi han faktisk laget en film! Med utgangspunkt i sangen fra eventyret om de tre bukkene Bruse, har gruppe 1 med mesterlærere laget en animasjonsfilm. Og dette var jammen gøy! Vi laget plastalinfigurer, og koset oss verre Vi er storfornøyd med resultatet ( spesielt den fantastiske lyden!).

Men, det var ikke det denne bloggen skulle handle om. Å lage film sammen med elevene i skolen, det har jeg tro på! Med windows movie maker var det ikke så alt for vanskelig å få til, bildene kunne enkelt importeres og flyttes på, og lydfilen kom greit på plass. Å få lyden til å passe fullstendig til filmen er en utfordring, og i vårt tillfelle kan en vel si at akkurat det ikke var spesielt vellykket.. Men, med en mindre fortellende sang tror jeg det hadde blitt bedre.

Hvorfor skal vi lage film i skolen? Dersom en går inn for det, skal en nok finne mange mål i kunnskapsløftet som blir oppfylt gjennom dette arbeidet, både faglige og generelle. For å ikke snakke om hvor gøy det er! Mine søskenbarn på 10 og 11 år ble fullstendig gira, og er klar til å fortelle læreren sin om hva kusine Camilla lærer at de skal gjøre på skolen. Å få elevene så engasjerte i ting på skolen, må vel være en hver lærers drøm.

En film er en spennende måte å presentere resultatet av for eksempel et prosjektarbeid, jeg tror elevene vil huske det stoffet de lager film om i lang tid! Selv vil jeg hvertfall sent glemme sangen om de tre bukkene Bruse....

Kildekritikk

Som siste blogg dette semesteret vil jeg skrive litt om det jeg tenker om kildekritikk. Dette var et fremmedord for meg, nesten frem til jeg begynte på videregående. På ungdomskolen brukte vi lite data, og klipp og limmetoden var mye i bruk. Hvor vi hentet det fra synes ikke vi var så nøye, det meste som står på Internett er sant, trodde vi. Denne holdningen ser jeg igjen i mange av egne elever, de er ikke kritiske til det stoffet de henter, og bruker det første som dukker opp av informasjon.

Å få elevene til å tenke over hva de bruker av informasjon, tror jeg kan være en vanskelig oppgave. Øvinger som den jeg forsøkte å løse i forrige blogg kan nok være til god hjelp her! Å presentere elevene for helt usannsynlige ting en kan finne når en søker etter informasjon kan nok også være til god hjelp.

At alle som legger ut informasjon på nettet har forskjellige utgangspunkt, og at det de legger ut ofte kan være farget av den enkeltes syns på saken er også noe elevene må være klar over. For å arbeide med dette kan en enkelt finne flere syn på samme sak, introdusere dette for elevene å se hva de får ut av det. Klarer de se at det er den samme saken?

Å kunne bruke kilder kritisk er viktig, også for oss som nå skal skrive oppgave. Det er mye en må tenke over, det er ikke på langt nær alt av kilder som godkjennes på høyskolenivå! Nok et vanskelig og viktig tema, som både elever og lærere må jobbe mye med for at alt skal bli rett og riktig=)

Den store reisen 1

Jeg tror at:
Torvald er i Nairobi, Kenya. Der finner vi fjellet Ngong som de skulle se.
Han skal til Washington, der Kennedy ble skutt i 1969.
Tine er i Tromsø, der kommer Lene Marlin fra.
Selv om Island har flere innbyggere enn bergen ( i motsetning til Liechtenstein), tror jeg Tine skal til Reykjavik, siden vi der finner både den Gyldne Sirkel og Heitapott.
I Washington ligger elven Potomac, som Torvald må passe seg for.
Det blå rommet ligger i det Hvite hus, og det femkantede bygget må være Pentagon.
En Heitpott er et utendørs bad, og den gylde sirkel er en del av Thingvellir nasjonalpark.
På Globalskolen kan du ta norsk, samfunnsfag og KRL (RLE).

Jeg synes denne oppgaven var litt vanskelig.. Noe av informasjonen snakket litt mot hverandre ( eks. innbyggertall..), men morro var det! Ved å jobbe med slike oppgaver tror jeg elevene synes det er morro å lære seg å søke etter informasjon. De må bruke litt tid på å finne svarene, det første som dukker opp er ikke bestandig det riktige. Dette kan jeg godt bruke i skoeln med mine elever!

Netvibes

Å opprette min egen side her var vanskeligere enn jeg hadde trodd. Etter å ha registrert meg, la jeg inn RSS fra både den ene og andre siden, la til småprogrammer og flyttet rundt på de. Bare for å oppdage at det slettes ikek var min private side jeg arbeidet med, men en helt annen. Linken virket når jeg prøvde, satser på at det fortsatt går ( etter å ha sloss i gode to timer med denne siden hadde jeg rett og slett ikke energi til å lage den på nytt under mitt navn..). Slenger med et bilde i tilfelle alt skjærer seg..Her finner du den private siden min, som jeg trodde jeg arbeidet i.. Denne vil jeg i steden bruke i M3.

RSS her inntil nå hvert et fremmedord for meg, og jeg har brukt en del tid på å sette meg inn i hva i alle dager dette er for noe. Føler nå at jeg har en viss ide, og har klart å abonnere på både det ene og det andre her. Er fortsatt ikke så sikker at jeg er i stand til å bruke det sammen med elever, så dette er noe jeg må se mer på senere!

Å opprette siden tok mye tid for min del, ting forsvant litt, og siden ble raskt uoversiktlig. Etter en stund fikk jeg mer kontroll, og da var det nesten gøy å legge inn huskelister og andre ting. Bilder av været er morro=P

Når de gjelder bruk av dette i skolen, er det noe jeg må reflektere mer over. Selvfølgelig er det her ( som i så mange andre ressurser) potensiale for bruk i skolen, men for å komme opp med konkrete eksempler, trenger jeg mer tid. Netvibes kan nok være gøy, bare en blir kjent med det!

Progresjonsplan for informasjonskompetanse?

Læreplanen for kunnskapsløftet ligger i bunnen for hva elevene skl lære i norsk skole. Ut av denne planen lager lærerene sine egne planer, for eksempel en halvårsplan, der de bestemmer i hvilken rekkefølge og hvor grundig elevene skal jobbe med stofs spm hjelper dem til å nå de ulike læremålene i den landsdekkende planen. Slike planer utarbeides i alle fag. Digital kompetanse, derunder informasjonskompetanse, er ikke et eget fag, men skal arbeides med jevnt, i de aller fleste "timeplanfagene". Men er dette nok?

Elevene skal lære mye for å bli digitalt kompetente, og for å kunne fungere optimalt i et digitalt samfunn. Klarer vi som lærere å lære elevene dette uten en progresjonplan, slik de andre fagene og ferdighetene har? Kan vi forsvare at en så viktig del av læringen til elevene ikke følger en bestemt plan, men bare er en del av mange andre planer?

Jeg tror det blir vanskelig. I 1. klasse har ofte en lærer de fleste av fagene i klassen sin, men etterhvert som elevene blir eldre blir det stadig flere lærere involvert i klassen. Alle lærerene i en klasse har et ansvar, ikke bare for sitt eget fag, men for alle de grunnleggende ferdighetene elevene skal beherske. Selv om dette gjelder alle ferdighetene, vil jeg peke ut nettoppp digitale ferdigheter som det vanskeligste å følge opp, fordi denne delen tradisjonelt ikke har noen naturlig plass i skolen ( slik som skriving og norsk, matte og regning tradisjonelt henger sammen).

Min konklusjon er, ja, det bør finnes en egen plan innenfor digital kompetanse, der også informasjonskompetanse er med. En slik tverrfaglig plan mener jeg vil hjelpe lærerene til å "holde mer oversikt" over hva elevene lærer innenfor dette emnet, og når de lærer det. En slik plan trenger slik jeg ser det ikke å være veldig detaljert, men inneholde hovedpunktene av hva en vil elevene skal beherske av digitale utfordringer, som for eksempel innhenting av informasjon, kildekritikk, opphavrettslige spørsmål og så videre.