torsdag 19. november 2009

Refleksjon rundt "hensyn"

Første del av leksjonen dreier seg om bilder, og regler rundt publisering av disse. Skal du publisere et bilde gjelder blant annet følgende:

- Tillatelse fra fotograf
- Tillatelse fra den/de som er avbildet ( med mindre motivet er av allmenn interesse...)- personvern.

Det blir stadig mer vanlig å publisere bilder av elever på for eksempel skolens hjemmeside. Hva må vi tenke på i forhold til dette?
Bilder tatt på ulike ekskursjoner er som regel tatt av læreren, som da følgelig sitter på opphavsretten til bildet. Når det gjelder klassebilder kjøpes de som regel av fotografen, vi kjøper da retten til å publisere dette bildet. I forhold til fotografen er bildene derfor opphavsklarert.

Når det kommer til motivene, blir det verre. Elevene (foresatte dersom eleene er under 15 år) har rett til å reservere seg mot at bilder av de blir publisert offentilg. For å løse dette problemet har de fleste skoler laget egne skjema som sendes ut til elevene en til to ganger i året, der de må skrive under på at de godkjenner at bilder av vedkommende blir publisert offentlig. Dersom en skal følge reglene helt, skal ny tillatelse hentes i hver enkelt situasjon, men en til to ganger i året er akseptert ( jmf. "samtykkeloven").

Bildet av barna til Kjell i klatrestativet som hører til leksjonen, stiller seg litt annerledes. På dette bildet kan en ( etter min mening) ikke identifisere personene på bildet, og slik jeg ser det er det ikke personene som er i fokus, men situasjonen. På nettsidene til datatilsynet leser vi at det i slike situasjoner er lov å publisere bilder en selv har opphavsretten til ( er fotografen av, eller har tillatelse av fotograf). Personvernhensynet "forsvinner" litt her, slik jeg ser det, siden personene på bilde ikke er identifiserbare. Følgelig kan jeg da ikke publisere bildet når Kjell er fotografen, men dersom jeg selv har tatt bildet er det i orden.

Dersom jeg skulle laget et slik skjema ville jeg hatt med følgende punkter:
-aktivt samtykke, foresatte må aktivt velge på skjemaet at de samtykker
- hva samtykker man i? hvor skal bildene publiseres, hvilke typer bilder menes?
- elever over femten år kan selv svare på skjemaet.

Når det gjelder dette temaet tror jeg det er noe veldig mange har lite kunnskap om. På ulike nettsteder ( eks www.hest.no), raser stadig diskusjoner om å "stjele bilder", det kommer tydlig frem at mange ikke ser alvoret i dette. Å få dette inn i undervisningen, om ikke kjempedetaljert, tror jeg ville hjulpet mange. Både når det gjelder bilder, musikk og film, det er faktisk noen som eier produktet du stjeler!

mandag 16. november 2009

Lyd - tanker etter leksjonene

Å arbeide med lyd på denne måten er, som det meste annet i dette faget, nytt for meg. Å laste ned Audacity gikk greit, de første øvelsene likeså. Jeg synes programmet virker svært oversiktlig og greit å bruke, det tok ikke lang tid å finne de enkleste funksjonene ( stoor takk til Lars Carlsson for god og oversiktlig brukerveiledning=)).

Noen av de øvelsene jeg har gjort, publiserte jeg i studentmappen min i fronter. Å arbeide med "ferdige filer" på denne måten synes jeg var kjekt. Jeg lærte litt om hva en faktisk kan gjøre med lyd, og hvor enkelt det kan være å for eksempel klippe og lime i en lydfil.

Når det gjelder hvordan en kan bruke dette i skolen på en fornuftig måte, er jeg enda i tenkeboksen. Det finnes mange muligheter, men det er ikke sikkert alle er like hensiktsmessige.

Å bruke lydopptak i språkopplæring tror jeg er nyttig for både elev og lærer. Eleven kan høre seg selv snakke, og læreren vil få bedre tid til å høre på hver enkelt elev dersom hun har digital tilgang til opptaket. Jeg husker selv at vi av og til var innom "språklabben" på skolen for å lese inn både franske og engelske tekster. Litt av problemet her tror jeg var at vi gjorde det alt for skjeldent, vi ble ikke vant til å høre vår egen stemme, og ble mer opptatt av hvor rar den var en hvordan vi uttalte ordene. I det tilfellet tror jeg læreren hadde størst utbytte av opptakene.

Dersom en begynner tidlig, allerede i den grunnleggende leseopplæringen, vil elevene venne seg til lyden av sin egen stemme, og dermed få større utbytte av lydopptakene senere. Å kunne bruke enkle redigeringsfunksjoner i et program som Audacity eller liknende vil nok være en fordel når en arbeider på denne måten, en får redigert vekk pauser, hosting, latter osv. Slike funksjoner hadde ikke vi tilgang til, og resultatet da ble at vi spilte inn teksten "100" ganger før vi ble i nærheten av fornøyde.

Jeg gleder meg til å fortsette arbeidet med lyd, og håper på å finne mange flere hensiktsmessige måter å bruke dette i undervisningen på.

onsdag 4. november 2009

Øvingsoppgave om regneark

Å bruke regneark er noe jeg har veldig lite kjennskap til. Første gang jeg var borti dette var på videregående, der vi brukte regneark til å løse oppgaver knyttet til budsjett og liknende. Etter dette har jeg ikke vært mer borti det, sett bort i fra et lite kurs vi hadde første året på allmennlærerutdanningen. Dette besto stort sett av repetisjon av de samme funksjonene jeg hadde lært tidligere.

Når jeg leste leksjonen om regneark her i DKL studiet ble jeg derfor positivt overrasket. Et regneark kan jo brukes til så mangt! Spesielt imponert ble jeg over HVIS funksjonen, og måten en kan lage gloseprøver eller liknende. Prøvde meg på dette, men innså at jeg trenger litt mer tid på å lære meg alt dette...

Når jeg leste i oppgaveteksten at jeg skulle lage et regneark som ikke skulle lages for å lære å lage, ble jeg først litt satt ut. Det har jeg aldri vært borti før. Men når jeg begynte å tenke, så jeg at mulighetene er mange. Her har jeg først laget en "gangetabellfasit", der elevene kan sjekke om de har husket rett:
https://spreadsheets.google.com/a/ga.hivolda.no/ccc?key=tY-Fo0Za4BnTzfTwva_8Grw&hl=en#

Når elevene sitter å arbeider, kan de enkelt sjekke svarene sine ved hjelp av denne gangetabellen. Liknende "fasiter" kan lages til elever på de fleste trinn, for eksempel kan en lage en liknende oversikt for tiervenner.

Å kunne lage slike regneark i undervisningen må kunne være til stor hjelp for læreren. Dersom en bruker malen for gloseprøver, for eksempel. Det tar litt tid å lage malen, men deretter kan en bruke den om og om igjen, med bare små endringer. En "slipper unna" rettearbeid, her gir regnearket selv tilbakemelding til elevene, fantastisk!


søndag 18. oktober 2009

Øvingsoppgave del 2

Vurdering av bilde

I denne delen av oppgava skal jeg gjøre et forsøk på å vurdere et bilde tatt fra internett. Bilde jeg vil se på ligger her: http://www.hest.no/artikkel.html?news.nid=6608&temasider.tid=0, og er et bilde fra ponnigalloppen på Oslo Horseshow, Telenor Arena.

Lyssettingen i bildet er kun det lyset som finnes naturlig på arenaen, og eksponeringen er normal.
Bildet er tatt litt nedenifra, altså en svak undervinkling. Dette gjør at de små ponniene og rytterne ser større ut, hovedmotivet fremheves ved hjelp av dette virkemiddelet.

I forgrunnen på bildet ser vi tre av ekvipasjene i aksjon, i mellomgrunnen to av de som venter på å delta. I bakgrunnen sitter publikum og følger spent med. Denne plasseringen av deulike motivene synes jeg er med på å skape en stemning i bildet. Det kommer godt frem at dette er en konkurranse, både gjennom hovedmotiv og bakgrunn. Uten publikum i bakgrunnen mener jeg at stemningen hadde forsvunnet.

Det er klart at det er de tre ponniene i forgrunnen som er hovedmotivet i bildet. De andre ekvipasjene, samt publikum er litt mer uklare enn disse, altså en liten dybdeskarphet i bildet. Jeg synes vekten i bildet ligger til venstre, det er på den siden hovedmotivet samt publikum i bakgrunnen befinner seg. Høyre side er ganske tom, kun de to ponniene i mellomgrunnen gir en liten utjevning.

Deler av motivet, den kanskje mest fremtredende av ponniene, befinner seg i det gyldne snitt. Jeg merker at det første jeg ser i bildet er ponnien i midten, men etter å ha studert bildet en stund, er det den som er plassert i det gyldne snitt som fanger blikket mest.

Tribunene i bakgrunnen danner ganske klare linjer, og den ene rammer inn hovedmotivet. Jeg mener at det er med på å sette fokus "dit det skal" når du ser på bildet.

Alt i alt synes jeg dette bildet gjør en god jobb med å formidle en stemning, og at det fungerer godt til sitt formål, som en illustrasjon til en artikkel.

fredag 16. oktober 2009

Øvingsoppgave til 2. samling, del 1

Del 1




Med dette bildet som utgangspunkt skal jeg reflektere litt rundt plassering av hovedmotiv i bilder. Slik bildet ser ut i utgangspunktet er hovedmotivet ca midtstilt, og jeg synes dette får frem motivet godt. Jeg har i Picasa eksprimentert med ulike plasseringer, først etter tredjedelsregelen, deretter i et kvadratisk format.

På dette bildet synes jeg at en plassering etter tredjedelsregelen gjorde bildet dårligere. Jeg mener at bakgrunnen utgjør en viktig del av dette bildet, og store deler av den "forsvinner" når jeg flytter på motivet slik. Hovedmotivet kommer nok bedre frem, men uten at det gjør det til et bedre bilde.
Når jeg endret bilde slik at det får et kvadratisk format, må jeg helt ærlig si at jeg ikke ser den store forskjellen fra orginalen. Litt av bakgrunnen forsvinner, men bare kvadratet er "stort nok" får jeg med nok til at det ikke blir ødeleggende. Når det gjelder plassering av motiv, vil jeg altså si at den orginale best får fram helheten i bildet, med ørkenen godt synlig.

Etter å ha eksprimentert litt i Picasa, har jeg funnet fram til den redigerte versjonen jeg liker best:


Posted by PicasaKanskje litt vanskelig å se her, men jeg har gjort bildet "varmere", samt lagt inn ett svart/hvitt fokus. Grunnen til at dette til slutt ble min favoritt, er at hovedmotivet (ansiktet) kom veldig godt fram her. Bakgrunnen er der fortsatt, men mindre fremtredende.
Jeg prøvde ut mange ulike funksjoner i Picasa, men valget falt altså på denne versjonen. Andre ting jeg prøvde er f.eks litt retusjering og endring av farger. Jeg er på ingen måte en proff i Picasa, så det er nok mye som kunne vært bedre, men alt i alt er jeg fornøyd med resultatet mitt

tirsdag 6. oktober 2009

Plagiat i skolen

Da jeg gikk på skolen selv, var ikke buk av IKT i skolen like utbredt som det er i dag. Innimellom fikk vi lov å levere stiler som var skrevet på data, og vi fikk tilgang til internett i enkelte prosjektarbeid. Resultatet her ble at de aller fleste prosjektarbeidene bunnet i klipp og lim metoden, uten at dette fikk konsekvenser. Slik lærte vi etterhvert at det var greit å kopiere, så lenge vi skulle framføre muntlig. På videregående var oppmerksomheten rundt dette mye større, og lærerne fikk en hard jobb med å forsøke å lære oss om korrekt kildebruk. Ingen i klassen hadde hørt om dette, alt måtte læres fra starten av.

Dagens elever opplever forhåpentligvis en mer innholdsrik bruk av IKT, de fleste fra barneskolen av. Når stadig flere av arbeidene elevene gjør skal leveres inn ved hjelp av læringsplattformer ser jeg for meg at plagering kan bli et stort problem. Som vi leser i diskusjonen som er lagt inn i denne nettleksjonen er det flere som mener at kunnskap hos elevene er en god plass å begynne. Dette tror jeg er helt riktig. For at elevene skal kunne unngå å gjøre ulovlige ting, er det vesentlig at de vet hva som er ulovlig. I tillegg er måten oppgaven blir gitt på også en måte å kontrollere dette på. Dersom oppgaven i større grad dreier seg om egne refleksjoner og egen drøfting, vil det være vanskeligere for elevene å kopiere en annens arbeid.

Tidlig innføring i korrekt kildebruk tror jeg også vil hjelpe mot denne type problemer. Dersom elevene lærer hvordan de kan bruke andres arbeid i sitt eget, uten å kopiere tror jeg de i større grad vil øve seg på å få til dette korrekt.

Desverre tror jeg også at det bestandig er noen som vil forsøke å snike seg unna, uansett hvordan undervisningen blir lagt opp, og oppgavene formulert. For å avsløre disse tror jeg programmene som ble presentert i leksjonen kan være til hjelp her. Dersom elevene vet at alt de skriver vil bli kontrollert i et slikt program, kanskje de vil bli enda mer motivert til å produsere egne tekster?

Læringsressurser på internett, øvingsoppgave

Jeg har ikke jobbet mye i skolen, kun enkelte vikartimer i tillegg til praksisen vi har hatt, og har ikke den helt store erfaringen med bruk av IKT i det store og hele. Jeg har vært litt borti bruk av forlagenes ressurssider, som f. eks til matematikkverket multi, og syntes dette fungerte godt i den aktuelle klassen.

Den første siden jeg vil presentere kort i denne oppgaven er www.dammskolen.no . Du velger først om du er interessert i grunnskolen eller videregående skole, deretter er stoffet sortert etter fag. Til og med fransk og spansk har fått plass her! Du finner spill og oppgaver for elevene, kopieringsorginaler til bruk i klasserommet osv. Jeg prøvde selv en del av oppgavene, og synes de var morsomme, og når jeg beveget meg innom fransksiden, også lærerik(!).

Som nevnt har jeg vært med på å bruke sidene til Multi ( www.gyldendal.no/multi) i undervisningen, noe elevene likte godt. Her velger du klassetrinn, og siden følger kapitlene i boken. Dette gjør at det er enkelt å finne frem til de oppgavene en vil bruke. Oppgavene har forskjellig vanskelighetsgrad, og de fleste elever bør kunne finne noe å bryne seg på her.

Den siste sidene jeg har sett på er Kvasir jr, som er en del av søkemotoren www.kvasir.no. Her finner en lenker til mange ulike temaer som er nyttig i skolen. Ved å klikke på ett av disse temaene får du opp en rekke ulike sider som omhandler dette. Ikke en side full av oppgaver, men allikevel en side som kan være nyttig i læringsarbeid.

Den lille erfaringen jeg har med bruk av slike sider er god, elevene har likt å "være på data", og vært megaengasjerte i oppgavene. Dersom det stort sett er slik elever reagerer er jeg veldig positiv til arbeid med slike interaktive sider. Det er en fin måte å repetere stoff på, og ikke minst en avveksling fra det daglige arbeidet med blyant og viskelær. Det er også stort sett lett å tilrettelegge undervisningen slik at den passer for alle de ulike nivåene elevene befinner seg på. For elever som sliter med å skrive bokstaver og tall tror jeg dette er en kjærkommen avveksling som gir dem en mulighet til å vise at også de kan.

Når det gjaldt å finne elevarbeid som inneholdt hyperlenker eller liknende, synes jeg det var vanskelig. Etter å ha lett i over en time , må jeg innrømme at jeg ga opp ( tips mottas med takk..). Men etter å ha studert eksemplene i nettleksjonen var jeg svært imponert over hva elevene kan få til bare vi er i stand til å sette dem i gang. Selv er jeg ikke i stand til å produsere en slik tekst som "hvor er professor Wang", og jeg synes det er tydelig gjennom teksten at elevene har hatt det kjekt mens de arbeidet med denne.

Jeg ser at det finnes et hav a ressurser på nettet, og at jeg som lærer har et ansvar for å sette meg inn i hva som finnes for å kunne gi elevene en meningsfylt IKT hverdag i skolen.

søndag 27. september 2009

IKT ansvalig i skolen

Diskusjon rundt IKT-ansvarlig i grunnskolen


Når vi skulle diskutere denne rollen kom det tidlig frem at vi hadde ulike synspunkter på dette temaet. Det bunnet kanskje først og fremst i veldig ulike erfaringer, både når det gjaldt hvordan oppgavene rundt IKT var fordelt, og hvordan dette har fungert. Selv har jeg ikke mye erfaring, kun gjennom praksis og litt vikararbeid i tillegg til studenttilværelsen. To eller tre av de på diskusjonsgruppen vår er ferdig utdannede lærere, og hadde i mine øyne et bedre utgangspunkt for denne diskusjonen. De fleste virket fornøyd med hvordan dette fungerte på deres skoler, det spørs hvilket svar vi hadde fått dersom vi hadde spurt de aktuelle IKT-ansvarlige!

Etterhvert ble vi enige om en måte å organisere dette ansvaret på, det virket som om alle var mer eller mindre enige til slutt. Å ha en person som har "over gjennomsnittlig høy IKT-kompetanse", som kan ta seg av de små problemene som dukker opp i hverdagen, passord som ikke fungerer, filer som forsvinner og printere som er tomme for blekk synes vi virker fornuftig. En kan ikke kreve at en helt vanlig lærer skal ha kompetanse til å fikse nettverk som er nede, eller datamaskiner som har tatt kvelden. Dette ansvaret kan fort bli alt for mye for en som i tillegg skal undervise egen klasse.

En av gruppemedlemmene fortalte om en løsning hun hadde opplevd at fungerte, der en "datagruppe" ansatt i kommunen har det overordnede ansvaret, og muligheten til å rykke ut på kort tid.En slik løsning vil ta en del av ansvaret vekk fra vedkommende som er IKT-ansvarlig på skolen, det vil alltid være noen å ringe til for hjelp og støtte. Jeg ser for meg at dette er et opplegg som kan fungere godt, og en vil slippe at alt ansvaret blir lagt på en person. Når det gjelder rollen som IKT-ansvarlig tror jeg nok at den må fortsette å eksistere, uten en slik kompetanseperson blir det nok lite sving i IKT-undervisningen i skolen!


Med på gruppen:
Sissel, Anne Marte, Tonje, Kristine, Camilla +2.

fredag 18. september 2009

Refleksjonsoppgave

Hva vil jeg som student, og senere (forhåpentligvis) lærer oppnå med dette studiet?

Når jeg meldte meg opp til dette studiet var jeg helt ærlig ikke sikker på hva jeg bega meg ut på. Navnet på studiet ga en viss pekepinn, men først etter denne samlingen har jeg en viss oversikt over hva vi skal bruke det kommende året til.

Mine datakunnskaper er begrenset, og meldingen om at vi ikke skulle "lære data" overrasket kanskje litt. Min første tanke var: "hvordan skal jeg henge med da?". Så langt går det overraskende bra, alt blir gjennomgått stegvis. Men tilbake til temaet, hva tror jeg at jeg vil oppnå med dette?

Forhåpentligvis vil jeg opparbeide meg en grunnkompetanse om ulike lett tilgjengelige programmer som jeg kan benytte i undervisningen min. Noe av det jeg ser på som den største utfordringen i dette er å sørge for at opplegget har en merverdi, at en ikke bruker datamaskin bare for å gjøre det, men er i stand til å gjøre det meningsfullt.

Erfaringsmessig synes elever at data er stas, og i mange tilfeller er de fleste storfornøyd med å sitte forann en datamaskin i skoletiden. Utfordringen for oss som lærere vil da være å utnytte dette engasjementet i undervisningen vår, og arbeide for meningsfull bruk av IKT i skolehverdagen.

Når sommeren nærmer seg og studiet er avsluttet vil jeg forhåpentligvis ha utvidet min kompetanse innenfor "data", og være full av ideer og pågangsmot!

Testinnlegg

Virker dette montro...?