Refleksjon rundt "hensyn"

Første del av leksjonen dreier seg om bilder, og regler rundt publisering av disse. Skal du publisere et bilde gjelder blant annet følgende:

- Tillatelse fra fotograf
- Tillatelse fra den/de som er avbildet ( med mindre motivet er av allmenn interesse...)- personvern.

Det blir stadig mer vanlig å publisere bilder av elever på for eksempel skolens hjemmeside. Hva må vi tenke på i forhold til dette?
Bilder tatt på ulike ekskursjoner er som regel tatt av læreren, som da følgelig sitter på opphavsretten til bildet. Når det gjelder klassebilder kjøpes de som regel av fotografen, vi kjøper da retten til å publisere dette bildet. I forhold til fotografen er bildene derfor opphavsklarert.

Når det kommer til motivene, blir det verre. Elevene (foresatte dersom eleene er under 15 år) har rett til å reservere seg mot at bilder av de blir publisert offentilg. For å løse dette problemet har de fleste skoler laget egne skjema som sendes ut til elevene en til to ganger i året, der de må skrive under på at de godkjenner at bilder av vedkommende blir publisert offentlig. Dersom en skal følge reglene helt, skal ny tillatelse hentes i hver enkelt situasjon, men en til to ganger i året er akseptert ( jmf. "samtykkeloven").

Bildet av barna til Kjell i klatrestativet som hører til leksjonen, stiller seg litt annerledes. På dette bildet kan en ( etter min mening) ikke identifisere personene på bildet, og slik jeg ser det er det ikke personene som er i fokus, men situasjonen. På nettsidene til datatilsynet leser vi at det i slike situasjoner er lov å publisere bilder en selv har opphavsretten til ( er fotografen av, eller har tillatelse av fotograf). Personvernhensynet "forsvinner" litt her, slik jeg ser det, siden personene på bilde ikke er identifiserbare. Følgelig kan jeg da ikke publisere bildet når Kjell er fotografen, men dersom jeg selv har tatt bildet er det i orden.

Dersom jeg skulle laget et slik skjema ville jeg hatt med følgende punkter:
-aktivt samtykke, foresatte må aktivt velge på skjemaet at de samtykker
- hva samtykker man i? hvor skal bildene publiseres, hvilke typer bilder menes?
- elever over femten år kan selv svare på skjemaet.

Når det gjelder dette temaet tror jeg det er noe veldig mange har lite kunnskap om. På ulike nettsteder ( eks www.hest.no), raser stadig diskusjoner om å "stjele bilder", det kommer tydlig frem at mange ikke ser alvoret i dette. Å få dette inn i undervisningen, om ikke kjempedetaljert, tror jeg ville hjulpet mange. Både når det gjelder bilder, musikk og film, det er faktisk noen som eier produktet du stjeler!

Lyd - tanker etter leksjonene

Å arbeide med lyd på denne måten er, som det meste annet i dette faget, nytt for meg. Å laste ned Audacity gikk greit, de første øvelsene likeså. Jeg synes programmet virker svært oversiktlig og greit å bruke, det tok ikke lang tid å finne de enkleste funksjonene ( stoor takk til Lars Carlsson for god og oversiktlig brukerveiledning=)).

Noen av de øvelsene jeg har gjort, publiserte jeg i studentmappen min i fronter. Å arbeide med "ferdige filer" på denne måten synes jeg var kjekt. Jeg lærte litt om hva en faktisk kan gjøre med lyd, og hvor enkelt det kan være å for eksempel klippe og lime i en lydfil.

Når det gjelder hvordan en kan bruke dette i skolen på en fornuftig måte, er jeg enda i tenkeboksen. Det finnes mange muligheter, men det er ikke sikkert alle er like hensiktsmessige.

Å bruke lydopptak i språkopplæring tror jeg er nyttig for både elev og lærer. Eleven kan høre seg selv snakke, og læreren vil få bedre tid til å høre på hver enkelt elev dersom hun har digital tilgang til opptaket. Jeg husker selv at vi av og til var innom "språklabben" på skolen for å lese inn både franske og engelske tekster. Litt av problemet her tror jeg var at vi gjorde det alt for skjeldent, vi ble ikke vant til å høre vår egen stemme, og ble mer opptatt av hvor rar den var en hvordan vi uttalte ordene. I det tilfellet tror jeg læreren hadde størst utbytte av opptakene.

Dersom en begynner tidlig, allerede i den grunnleggende leseopplæringen, vil elevene venne seg til lyden av sin egen stemme, og dermed få større utbytte av lydopptakene senere. Å kunne bruke enkle redigeringsfunksjoner i et program som Audacity eller liknende vil nok være en fordel når en arbeider på denne måten, en får redigert vekk pauser, hosting, latter osv. Slike funksjoner hadde ikke vi tilgang til, og resultatet da ble at vi spilte inn teksten "100" ganger før vi ble i nærheten av fornøyde.

Jeg gleder meg til å fortsette arbeidet med lyd, og håper på å finne mange flere hensiktsmessige måter å bruke dette i undervisningen på.

Øvingsoppgave om regneark

Å bruke regneark er noe jeg har veldig lite kjennskap til. Første gang jeg var borti dette var på videregående, der vi brukte regneark til å løse oppgaver knyttet til budsjett og liknende. Etter dette har jeg ikke vært mer borti det, sett bort i fra et lite kurs vi hadde første året på allmennlærerutdanningen. Dette besto stort sett av repetisjon av de samme funksjonene jeg hadde lært tidligere.

Når jeg leste leksjonen om regneark her i DKL studiet ble jeg derfor positivt overrasket. Et regneark kan jo brukes til så mangt! Spesielt imponert ble jeg over HVIS funksjonen, og måten en kan lage gloseprøver eller liknende. Prøvde meg på dette, men innså at jeg trenger litt mer tid på å lære meg alt dette...

Når jeg leste i oppgaveteksten at jeg skulle lage et regneark som ikke skulle lages for å lære å lage, ble jeg først litt satt ut. Det har jeg aldri vært borti før. Men når jeg begynte å tenke, så jeg at mulighetene er mange. Her har jeg først laget en "gangetabellfasit", der elevene kan sjekke om de har husket rett:
https://spreadsheets.google.com/a/ga.hivolda.no/ccc?key=tY-Fo0Za4BnTzfTwva_8Grw&hl=en#

Når elevene sitter å arbeider, kan de enkelt sjekke svarene sine ved hjelp av denne gangetabellen. Liknende "fasiter" kan lages til elever på de fleste trinn, for eksempel kan en lage en liknende oversikt for tiervenner.

Å kunne lage slike regneark i undervisningen må kunne være til stor hjelp for læreren. Dersom en bruker malen for gloseprøver, for eksempel. Det tar litt tid å lage malen, men deretter kan en bruke den om og om igjen, med bare små endringer. En "slipper unna" rettearbeid, her gir regnearket selv tilbakemelding til elevene, fantastisk!