lørdag 1. mai 2010

mer tenkeverktøy

Denne oppgaven synes jeg var veldig vanskelig, jeg slet med å forstå tabellen, og å finne programmer som passer innenfor de ulike kategoriene tror jeg ikke jeg har fått til. Men, jeg har prøvd:

Den første kategorien, CAI (computer assised instruction), har røtter i behaviorisisk læringsteori. Slik jeg forstår denne delen av tabellen, passer "rett på sak" oppgaver inn her, drilloppgaver med ett rett svar. Mange av de ulike forlagenes sider har oppgaver som passer inn i denne kategorien.

Nummer to, Information Processing Theory, ITS, er litt det samme som den første, men her analyseres svarene grundigere, og brukeren blir gitt oppgaver som henger sammen med de svarene h*n har gitt tidligere. Slik får elevene trent på de oppgavene de sliter med. Her har jeg ikke klart å finne program som passer inn, kanskje fordi min programkompetanse er for liten?

Tenkeverktøy, den eneste kategorien jeg følte meg trygg på. kognitiv læringsteori, learning by doing og Dewey. Slik jeg forstår det kan mange av de programmene vi har arbeidet med i studiet passe inn her. Mindomo, , og kanskje til og med brigde construction, den fantastiske spillet vi har konkurrert i tidligere. Å lære ved å gjøre, og å reflektere over det i etterkant, er John Deweys kjente utsagn og teoretiske bakgrunn, og de programmene jeg har nevnt nå, mener jeg passer inn i den beskrivelsen.

Tilslutt, CSCL, sosiokulturell læringsteori, samarbeid og Vygotsky. Computer-supported collaborative learning, dette må da vel være en beskrivelse av google docs? Gjennom det programmet kan elevene samarbeide, skrive tekster sammen eller individuelt og dele med de de måtte ønske etter hvert.

Denne bloggen ble ikke et svar på hvor ulike programmer hører til. Det blr heller inegn god og konkret forklaring av Koschmanns tabell, men heller en noget forvirret students forsøk på å lære og forstå...

Tenkeverktøy 2

IKT, alltid merverdi?
IKT kan nok være en kjemperessurs i undervisningen, og ikke minst til bruk i TPO. Men, jeg hang meg opp i spørsmålet i oppgaveteksten, alltid merverdi? Det mener jeg bestemt ikke stemmer. Med dette spørsmålet føler jeg vi er litt tibake der vi startet, hvorfor bruke IKT i undervisningen, og hvordan. Utallige blogginnlegg og oppgaver er skrevet rundt dette, men jeg mener det er så viktig, at jeg skriver det gjerne en gang til.

IKT kan, og jeg understreker kan, være en stor ressurs i undervisningen. Men, bare dersom det blir brukt riktig, og at det er en plan bak alt som gjøres. Å bruke IKT i undervisningen krever etter min mening mye av den aktuelle læreren. Kunnskap om de aktuelle programmene, hvordan disse skal brukes, og ikke minst en plan for hvordan de kan gi merverdi i en læringssituasjon. Dersom IKT skal brukes for å gi elevene en individuelt tilpasset opplæring, må disse forutsetningene fra læreren være på plass. Å bruke IKT bare for å bruke det, gir ingen mening. Fokuset i skolen ( og i DKL) beveger seg mer og mer mot at en ikke skal bruke IKT kun for å lære IKT, men fordi dette kan hjelpe elevene i læringen.

Ulike programmer kan gi elevene større motivasjon, men som lærer må en tenke nøye over hvilke programmer en bruker. De ulike forlagenes internettsider kan være spennende nok for elevene, men det er opp til læreren å vurdere hvorvidt den aktuelle eleven kan få et læringsutbytte av dette. Det samme gjelder igrunn alle programmene en kan finne tak i, både på nettet og på andre måter. Det som fungere for en elev trenger ikke fungere for en annen, og hele veiene er det lærerens ansvar å tilrettelegge for at hver elev får den typen utfordringer h*n trenger.

Så, ja, IKT kan absolutt gi mervedi i læring, men ikke dersom det blir brukt ukritisk av lærere uten digitl kompetanse. Forhåpentligvis har dette studiet gitt oss som skal bli lærere deler av den kompetansen vi trenger for å kunne tilrettelegge for elevene på en slik måte at det gir merverdi i læringen.

mandag 19. april 2010

Bukkene Bruse - The Movie

Vi har laget en film!

Så ble ikke den forrige bloggen den siste dette året allikevel, for vi han faktisk laget en film! Med utgangspunkt i sangen fra eventyret om de tre bukkene Bruse, har gruppe 1 med mesterlærere laget en animasjonsfilm. Og dette var jammen gøy! Vi laget plastalinfigurer, og koset oss verre Vi er storfornøyd med resultatet ( spesielt den fantastiske lyden!).

Men, det var ikke det denne bloggen skulle handle om. Å lage film sammen med elevene i skolen, det har jeg tro på! Med windows movie maker var det ikke så alt for vanskelig å få til, bildene kunne enkelt importeres og flyttes på, og lydfilen kom greit på plass. Å få lyden til å passe fullstendig til filmen er en utfordring, og i vårt tillfelle kan en vel si at akkurat det ikke var spesielt vellykket.. Men, med en mindre fortellende sang tror jeg det hadde blitt bedre.

Hvorfor skal vi lage film i skolen? Dersom en går inn for det, skal en nok finne mange mål i kunnskapsløftet som blir oppfylt gjennom dette arbeidet, både faglige og generelle. For å ikke snakke om hvor gøy det er! Mine søskenbarn på 10 og 11 år ble fullstendig gira, og er klar til å fortelle læreren sin om hva kusine Camilla lærer at de skal gjøre på skolen. Å få elevene så engasjerte i ting på skolen, må vel være en hver lærers drøm.

En film er en spennende måte å presentere resultatet av for eksempel et prosjektarbeid, jeg tror elevene vil huske det stoffet de lager film om i lang tid! Selv vil jeg hvertfall sent glemme sangen om de tre bukkene Bruse....

søndag 11. april 2010

Kildekritikk

Som siste blogg dette semesteret vil jeg skrive litt om det jeg tenker om kildekritikk. Dette var et fremmedord for meg, nesten frem til jeg begynte på videregående. På ungdomskolen brukte vi lite data, og klipp og limmetoden var mye i bruk. Hvor vi hentet det fra synes ikke vi var så nøye, det meste som står på Internett er sant, trodde vi. Denne holdningen ser jeg igjen i mange av egne elever, de er ikke kritiske til det stoffet de henter, og bruker det første som dukker opp av informasjon.

Å få elevene til å tenke over hva de bruker av informasjon, tror jeg kan være en vanskelig oppgave. Øvinger som den jeg forsøkte å løse i forrige blogg kan nok være til god hjelp her! Å presentere elevene for helt usannsynlige ting en kan finne når en søker etter informasjon kan nok også være til god hjelp.

At alle som legger ut informasjon på nettet har forskjellige utgangspunkt, og at det de legger ut ofte kan være farget av den enkeltes syns på saken er også noe elevene må være klar over. For å arbeide med dette kan en enkelt finne flere syn på samme sak, introdusere dette for elevene å se hva de får ut av det. Klarer de se at det er den samme saken?

Å kunne bruke kilder kritisk er viktig, også for oss som nå skal skrive oppgave. Det er mye en må tenke over, det er ikke på langt nær alt av kilder som godkjennes på høyskolenivå! Nok et vanskelig og viktig tema, som både elever og lærere må jobbe mye med for at alt skal bli rett og riktig=)

Den store reisen 1

Jeg tror at:
Torvald er i Nairobi, Kenya. Der finner vi fjellet Ngong som de skulle se.
Han skal til Washington, der Kennedy ble skutt i 1969.
Tine er i Tromsø, der kommer Lene Marlin fra.
Selv om Island har flere innbyggere enn bergen ( i motsetning til Liechtenstein), tror jeg Tine skal til Reykjavik, siden vi der finner både den Gyldne Sirkel og Heitapott.
I Washington ligger elven Potomac, som Torvald må passe seg for.
Det blå rommet ligger i det Hvite hus, og det femkantede bygget må være Pentagon.
En Heitpott er et utendørs bad, og den gylde sirkel er en del av Thingvellir nasjonalpark.
På Globalskolen kan du ta norsk, samfunnsfag og KRL (RLE).

Jeg synes denne oppgaven var litt vanskelig.. Noe av informasjonen snakket litt mot hverandre ( eks. innbyggertall..), men morro var det! Ved å jobbe med slike oppgaver tror jeg elevene synes det er morro å lære seg å søke etter informasjon. De må bruke litt tid på å finne svarene, det første som dukker opp er ikke bestandig det riktige. Dette kan jeg godt bruke i skoeln med mine elever!

Netvibes


Å opprette min egen side her var vanskeligere enn jeg hadde trodd. Etter å ha registrert meg, la jeg inn RSS fra både den ene og andre siden, la til småprogrammer og flyttet rundt på de. Bare for å oppdage at det slettes ikek var min private side jeg arbeidet med, men en helt annen. Linken virket når jeg prøvde, satser på at det fortsatt går ( etter å ha sloss i gode to timer med denne siden hadde jeg rett og slett ikke energi til å lage den på nytt under mitt navn..). Slenger med et bilde i tilfelle alt skjærer seg..Her finner du den private siden min, som jeg trodde jeg arbeidet i.. Denne vil jeg i steden bruke i M3.

RSS her inntil nå hvert et fremmedord for meg, og jeg har brukt en del tid på å sette meg inn i hva i alle dager dette er for noe. Føler nå at jeg har en viss ide, og har klart å abonnere på både det ene og det andre her. Er fortsatt ikke så sikker at jeg er i stand til å bruke det sammen med elever, så dette er noe jeg må se mer på senere!

Å opprette siden tok mye tid for min del, ting forsvant litt, og siden ble raskt uoversiktlig. Etter en stund fikk jeg mer kontroll, og da var det nesten gøy å legge inn huskelister og andre ting. Bilder av været er morro=P

Når de gjelder bruk av dette i skolen, er det noe jeg må reflektere mer over. Selvfølgelig er det her ( som i så mange andre ressurser) potensiale for bruk i skolen, men for å komme opp med konkrete eksempler, trenger jeg mer tid. Netvibes kan nok være gøy, bare en blir kjent med det!

Progresjonsplan for informasjonskompetanse?

Læreplanen for kunnskapsløftet ligger i bunnen for hva elevene skl lære i norsk skole. Ut av denne planen lager lærerene sine egne planer, for eksempel en halvårsplan, der de bestemmer i hvilken rekkefølge og hvor grundig elevene skal jobbe med stofs spm hjelper dem til å nå de ulike læremålene i den landsdekkende planen. Slike planer utarbeides i alle fag. Digital kompetanse, derunder informasjonskompetanse, er ikke et eget fag, men skal arbeides med jevnt, i de aller fleste "timeplanfagene". Men er dette nok?

Elevene skal lære mye for å bli digitalt kompetente, og for å kunne fungere optimalt i et digitalt samfunn. Klarer vi som lærere å lære elevene dette uten en progresjonplan, slik de andre fagene og ferdighetene har? Kan vi forsvare at en så viktig del av læringen til elevene ikke følger en bestemt plan, men bare er en del av mange andre planer?

Jeg tror det blir vanskelig. I 1. klasse har ofte en lærer de fleste av fagene i klassen sin, men etterhvert som elevene blir eldre blir det stadig flere lærere involvert i klassen. Alle lærerene i en klasse har et ansvar, ikke bare for sitt eget fag, men for alle de grunnleggende ferdighetene elevene skal beherske. Selv om dette gjelder alle ferdighetene, vil jeg peke ut nettoppp digitale ferdigheter som det vanskeligste å følge opp, fordi denne delen tradisjonelt ikke har noen naturlig plass i skolen ( slik som skriving og norsk, matte og regning tradisjonelt henger sammen).

Min konklusjon er, ja, det bør finnes en egen plan innenfor digital kompetanse, der også informasjonskompetanse er med. En slik tverrfaglig plan mener jeg vil hjelpe lærerene til å "holde mer oversikt" over hva elevene lærer innenfor dette emnet, og når de lærer det. En slik plan trenger slik jeg ser det ikke å være veldig detaljert, men inneholde hovedpunktene av hva en vil elevene skal beherske av digitale utfordringer, som for eksempel innhenting av informasjon, kildekritikk, opphavrettslige spørsmål og så videre.

torsdag 25. mars 2010

Brigde Construction


Jeg er ikke god i Brigde Construction. Broene mine raser sammen oftere enn de står, dyre blir de og. Følgelig liker jeg ikke å spille dette spillet, ting en ikke får til er ikke gøy. Mitt søskenbarn på 10 derimot, er veldig flink. Han klarer alle nivåene i demoen, og broene hans blir billige. Han synes dette spillet er toppen. Samboeren min er enig med 10åringen, så kanskje det bare er meg det er noe galt med..

Etter mye om og men kom jeg meg gjennom level 3, glemte selvfølgelig å ta bilde der budsjettet viser, men broen kostet godt over 10 000. Den ferdige broen tok jeg bilde av, det er den dere ser på toppen av siden.

Å bygge broer er altså ingen ting for meg, men jeg ser at mange andre er engasjerte. Passe inn i skolen tror jeg nok også at dette spillet gjør, i naturfag etter 4. årstrinn for eksempel, skal elevene kunne:
  • planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt
  • beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre
Med dette er et av FV sine kriterier for vellykket bruk av spill i skolen oppfylt. Videre skal læreren kjenne godt til spillet, noe jeg føler jeg gjør etter et mangesifret antall forsøk på å komme helskinnet gjennom level 3. Og hvor gøy er det ikke for elevene å slå læreren i spill? Jeg tror mange kommer til å ta denne utfordringen...

Spillet skal være tilpasset til elevgruppen, og i prinsippet tror jeg dette spillet kan passe for de fleste. Det er forholdsvis enkelt å forstå, ikke å komme gjennom, men å forstå hvordan en skal bygge. Ved å gjøre det til en konkurranse ( slik som Kjell har gjort), tror jeg veldig mange vil være ivrige i byggingen. Men, det må da være flere der ute som er like lite flink til å bygge broer som meg? Det vil jeg tro, men øvelse gjør mester, jeg fikk det da til tilslutt!

At dette spillet ikke er noen personlig favoritt hos meg er vel ingen hemmelighet. Samtidig ser jeg at det fort kan bli det hos veldig mange andre, og jeg ser at det kan være aktuellt å bruke det i undervisningen for å nå enkelte kompetansemål i naturfag (hvis en leter finner en sikkert andre fag hvor bruken av dette kan forsvares). Det er slett ikke umulig at jeg kommer til å bruke dette spillet i undervisningen selv en gang, men kanskje uten å avsløre hvor dårlig jeg er selv...;)

lørdag 13. mars 2010

Digital arena 3


I del 3 av denne oppgaven skulle vi opprette et googlenettsted, gjerne i forbindelse med oppgave M2. Jeg var litt sent ute med denne delen av øvingsoppgaven, og vi har allerede opprettet et nettsted vi skal bruke i oppgaven. Derfor har min googleside ingen innhold, men jeg har gjort meg kjent med noen av funksjonene her. Resustatet ser du her.

torsdag 4. mars 2010

Digital arena 2

I denne øvingsoppgaven skal vi vise at vi kan å geotagge bilder. Jeg har valgt å gjøre dette i Picasa nettalbum, her. Jeg har ikke tatt nye bilder til denne oppgaven, men brukt bilder jeg selv har tatt tidligere. På denne måten fikk jeg prøve å tagge bilder fra mange ulike steder, ikke bare rundt i nærområdet. Å geotagge bilder i Picasa var enkelt og greit å få til, denne delen av øvingsoppgaven gikk greit å gjennomføre.

Digital arena 1

Hva gjorde "sesamgenerasjonen" i tidlig skolealder? Tønnesen har intervjuet barn som var 4 og 6 år i 1993, selv var jeg 7 år i 1993, bare et år eldre enn de eldste som er med i forskningen. Og hva gjorde vi på i tidlig skolealder?

Vi var ikke mye "på datan" før vi nærmet oss slutten av barneskolen, og i skolen kan jeg ikke huske at vi var i nærheten av en datamaskin. De siste årene på barneskolen var det mIRC som var det store. Et chatteprogram som ingen har hørt om i dag, men som var det eneste kule på min skole. Andre steder derimot, var MSN det som gjaldt. I tillegg lastet vi ned musikk, med programmet Napster. Slik jeg kan huske, var dette det eneste vi brukte PC til i barneskolealder, dette gjelder også andre på samme alder jeg har snakket med. Selv om vi brukte ulike programmer var det chatting det gikk i, og stort sett kun med de vi allerede kjente. Spice Girls sanger ble lastet (ulovlig?) ned og etterhvert brent ut på CD. Ingen hadde PC på rommet, det var familiens maskiner vi sloss om, disse sto gjerne på eget "kontor" eller i stuen.

mIRC fortsatte å være det store gjennom ungdomsskolen, og vi begynte å surfe litt. Guttene ble mer ivrige på dataspill, størst var nok Counter Strike. De møttes på lan, mens vi jenter var med og så på. På videregående kom blink, og deretter facebook, og tiden brukt til surfing økte.

At fokusgruppene i 5. klasse ikke hadde mobil (kun 5%), mens alle i 7.klasse hadde, kjenner jeg meg igjen i. Det var det siste året på barneskolen det ble vanlig å ha egen telefon, og jeg tror de aller fleste i min klasse hadde. I skolen i dag ser vi eksempler på elever helt ned i 1. klasse som har egen telefon i sekken, og mitt intrykk er at en skiller seg ut dersom en ikke har telefon i 7.

At digital kompetanse er med på å skape identitet, er jeg overbevist om at stemmer. Det husker jeg fra da jeg selv gikk på barne- og ungdomsskolen, de som kunne mye om data ble "kule", og frydet seg med å hjelpe oss andre. Samtidig tror jeg det ikke var greit å ikke ha peiling i det hele tatt. Visste du ikke hvordan du brukte mIRC, eller kunne du ikke å laste ned sanger, var du rett og slett litt utenfor.

Men hva kan skolen gjøre for å hjelpe elevene til å styrke sin "digitale identitet"? Jeg tror det er viktig å la elevene bruke litt tid på å bare gjøre seg kjent med en datamaskin, i tillegg til å bruke den til å "lære fag". Min erfaring er at det ikke er en selvfølge at elever i 7.klasse er i stand til å logge seg inn på en PC og åpne en nettleser. Dersom de får bruke tid på skolen til å bli trygg på PCen, tror jeg læringsutbyttet etterhvert vil bli større, fordi elevene vil bli mindre redd for å prøve og feile.

Elevene fra fokusgruppen skriver om hvordan de tror den digitale fremtiden vil se ut, og som vanlig er i slike oppgaver, ligger nok en del av det de tror (eller ønsker) fortsatt litt lenger inn i fremtiden. Jeg husker selv da vi skulle skrive om år 2000, det var ikke grenser for hvor store endringer vi så for oss, selv om det egentlig ikke var snakk om så mange år frem. Selv så jeg for meg matvarer levert gjennom veggen, bestillt på nettet og levert gjennom et rørsystem...

Å tenke gjennom hvordan jeg og mine jevnaldrede brukte digitale medier da vi gikk på barne- og ungdomsskolen var interessant. På mange måter er det mye som er likt, førsteklassinger jeg har møtt har ikke kunnet noe mer om data enn vi kunne da vi var i den alderen. Andre ting er ulikt, tidene forandrer seg, og godt er det;)

fredag 12. februar 2010

sammensatte tekster


Jeg har valgt å se på Glogster i denne oppgaven, fordi det er det programmet jeg lettest ser meg selv bruke i undervisningen. Glogster er lett å registrere seg i, og som lærer kan du ha inntil 200 elever registrert på din konto. I dette programmet kan en lage veggavis, noe som er mye brukt i skolen, spesielt i forbindelse med ulike prosjektarbeid.

Å finne kompetansemål som rettferdiggjør bruken av Glogster i undervisningen er ikke vanskelig, her kan en bruke de fleste. I mitt eksempel har jeg valgt å se på et mål i norsk.Etter 7. årstrinn skal eleven kunne.."lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy", mens de i samfunnsfag skal kunne "drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel"

Disse to målene gir et godt utgangspunkt for et tverrfaglig prosjekt, der elevene skal greie ut om tobakk og rusmidler, og presentere resultatet sitt i Glogster.

Glogster gir muligheter for å kombinere bilder, tekst, lyd og video. Å finne ut av de ulike funksjonene var ikke vanskelig, det finnes mange illustrasjoner som kan brukes, og en egen samling videoer, schooltube.

Å skulle presentere resultat av prosjekt på denne måten, tror jeg kan virke motiverende på elevene, kanskje spesielt for de svake. Her trenger de ikke nødvendigvis skrive langt for å få et godt resultat, hvordan de kombinerer tekst, bilder og ev lyd og videoer for å få frem resultatet er vel så viktig. Jeg liker Glogster!

Her kan du se min begynnelse på en slik Glogster:
http://solhei.edu.glogster.com/vingsoppgave/

torsdag 11. februar 2010

Tenkeverktøy 1


Jeg tar også skolerettet samfunnsfag (SRS 104) dette semesteret, og her skal vi skrive en semesteroppgave. For å komme igang med denne bestemte jeg meg for å bruke Mindomo tankekart, og slå to fluer i en smekk ved å bruke det tankekarte i denne øvingsoppgaven. Kartet vil forhåpentligvis bli utvidet jo lenger jeg kommer i prosessen, du finner det her.

torsdag 4. februar 2010

Øvingsoppgave leksjon 2

Her er det gruppe 1 kom frem til på øvingsoppgaven til leksjon 2.

mandag 11. januar 2010

DKL 102, Solsial web 1

Den hverdagen som beskrives i Siljes fortelling, kjenner jeg igjen fra elever på ungdomstrinnet, og også delvis mitt eget liv. Internett blir sett på som en selvfølge, sosial web likeså. Hele 77% av norsk ungdom er på facebook ( www.ituarkiv.no), og 96% bruker Internett daglig (ibid). Når en så stor del av våre elever er aktive i sosial web, er det naturlig at skolen vil forsøke å utnytte dette til sin fordel, men hvordan?

I denne leksjonen skulle vi melde oss inn i tre ulike nettsamfunn, der et var bestemt, de to andre valgfrie. I tillegg til del og bruk, har jeg valgt å skrive om samfunn jeg allerede er medlem av, www.facebook.com og www.hest.no.

Del og bruk er en wikiside, altså en side der medlemmene kan legge inn og dele informasjon, som for eksempel undervisningsopplegg. Denne siden har jeg ikke kjennskap til fra før, men etter kort tid så jeg at her kan det være mye å hente for meg som snart er nyutdannet lærer. En slik side tror jeg også kunne vært til nytte for elever, på mange måter minner den litt om siden Daria, der elever kan dele egne tekster med hverandre.

En slik side er en fin plass å hente idee og inspirasjon, det negative er at det for enkelte nok kan være fristende å klippe og lime. Selv husker jeg at jeg brukte den siden i mitt skolearbeid, til å finne nye ideer og inspirasjon, og hadde stor nytte av den.

Som så mange andre nordmenn er jeg "på facebook". Her holder jeg kontakten med gamle skolekamerater, deler bilder og annet, og "snoker litt" på hva andre driver med. Dersom en jobber i ungdomskolen vil en nok se at de fleste elevene har en profil på facebook. Dette har ført til en rekke diskusjoner om hvorvidt en skal være venner med elevene sine her, men denne hører ikke til her.

Å bruke facebook i pedagogisk sammenheng vil nok la seg gjøre, en kan for eksempel opprette private grupper der en kan diskutere oppgaver og liknende. Jeg har selv aldri vært med på noe slikt, men det er nok i høyeste grad gjennomførbart. Bare det å bruke facebook aktivt, kan gi elevene økt digital kunnskap i tillegg til at de får øvelse i å skrive.

Hest.no er et internettsamfunn, ikke overraskende for hesteinteresserte. Her kan en blogge om sin hverdag, alt mellom himmel og jord, med en felles hesteinteresse i bunnen. En kan kommentere bloggene til hverndre, sende private meldinger og diskutere i forum. Det arrangeres stadig ulike konkurranser med premier, og hver måned premieres månedens blogger.

Her ser jeg ofte eksempler på hvordan brukerne legger ut eget skolearbeid og ønsker tilbakemeldinger, eller legger ut en bønn om hjelp til en vanskelig skoleoppgave. Bloggere hjelper hverandre med å utvikle en digital kompetase, treninger og stevner dokumenteres ofte gjennom bilde og film i tillegg til tekst. Disse skal gjerne redigeres og publiseres, og alle hjelper hverandre dersom noen står fast.

Å oppmuntre elever til å opprette en blogg der de får blogge om ting som interesserer dem, sammen med andre med samme interesser tror jeg kan gi en positiv effekt. Økt digital komptanse, å skrive egne blogger og lese det andre skriver er med på å styrke opplæringen i de grunnleggende ferdighetene.

At det er mulig å bruke ulike sosiale medier i undervisningssammenheng er det nok ikke tvil om. Men et spørsmål som dukker opp hos meg, er om dette virkelig er ønskelig. At elevene skriver blogg er vel og bra, men at vi som lærere skal være en del av dette vet jeg ikke om jeg er like positiv til. Jeg tror at elevene trenger steder de får være seg selv, akkurat slik som vi trenger det. At skolen skal "invadere" facebook for å lære elevene ting, tror jeg på mange måter vil ødelegge den funksjonen siden har i dag, som et fristed for meninger og følelser.

Alt i alt tror jeg det er viktig å skille mellom ulike sosiale medier. Noen, som f.eks Daria og del og bruk er ypperlige for pedagogisk bruk, mens medier som Facebook er noe elevene, og lærere, bør få ha i fred.