mer tenkeverktøy

Denne oppgaven synes jeg var veldig vanskelig, jeg slet med å forstå tabellen, og å finne programmer som passer innenfor de ulike kategoriene tror jeg ikke jeg har fått til. Men, jeg har prøvd:

Den første kategorien, CAI (computer assised instruction), har røtter i behaviorisisk læringsteori. Slik jeg forstår denne delen av tabellen, passer "rett på sak" oppgaver inn her, drilloppgaver med ett rett svar. Mange av de ulike forlagenes sider har oppgaver som passer inn i denne kategorien.

Nummer to, Information Processing Theory, ITS, er litt det samme som den første, men her analyseres svarene grundigere, og brukeren blir gitt oppgaver som henger sammen med de svarene h*n har gitt tidligere. Slik får elevene trent på de oppgavene de sliter med. Her har jeg ikke klart å finne program som passer inn, kanskje fordi min programkompetanse er for liten?

Tenkeverktøy, den eneste kategorien jeg følte meg trygg på. kognitiv læringsteori, learning by doing og Dewey. Slik jeg forstår det kan mange av de programmene vi har arbeidet med i studiet passe inn her. Mindomo, , og kanskje til og med brigde construction, den fantastiske spillet vi har konkurrert i tidligere. Å lære ved å gjøre, og å reflektere over det i etterkant, er John Deweys kjente utsagn og teoretiske bakgrunn, og de programmene jeg har nevnt nå, mener jeg passer inn i den beskrivelsen.

Tilslutt, CSCL, sosiokulturell læringsteori, samarbeid og Vygotsky. Computer-supported collaborative learning, dette må da vel være en beskrivelse av google docs? Gjennom det programmet kan elevene samarbeide, skrive tekster sammen eller individuelt og dele med de de måtte ønske etter hvert.

Denne bloggen ble ikke et svar på hvor ulike programmer hører til. Det blr heller inegn god og konkret forklaring av Koschmanns tabell, men heller en noget forvirret students forsøk på å lære og forstå...

Tenkeverktøy 2

IKT, alltid merverdi?
IKT kan nok være en kjemperessurs i undervisningen, og ikke minst til bruk i TPO. Men, jeg hang meg opp i spørsmålet i oppgaveteksten, alltid merverdi? Det mener jeg bestemt ikke stemmer. Med dette spørsmålet føler jeg vi er litt tibake der vi startet, hvorfor bruke IKT i undervisningen, og hvordan. Utallige blogginnlegg og oppgaver er skrevet rundt dette, men jeg mener det er så viktig, at jeg skriver det gjerne en gang til.

IKT kan, og jeg understreker kan, være en stor ressurs i undervisningen. Men, bare dersom det blir brukt riktig, og at det er en plan bak alt som gjøres. Å bruke IKT i undervisningen krever etter min mening mye av den aktuelle læreren. Kunnskap om de aktuelle programmene, hvordan disse skal brukes, og ikke minst en plan for hvordan de kan gi merverdi i en læringssituasjon. Dersom IKT skal brukes for å gi elevene en individuelt tilpasset opplæring, må disse forutsetningene fra læreren være på plass. Å bruke IKT bare for å bruke det, gir ingen mening. Fokuset i skolen ( og i DKL) beveger seg mer og mer mot at en ikke skal bruke IKT kun for å lære IKT, men fordi dette kan hjelpe elevene i læringen.

Ulike programmer kan gi elevene større motivasjon, men som lærer må en tenke nøye over hvilke programmer en bruker. De ulike forlagenes internettsider kan være spennende nok for elevene, men det er opp til læreren å vurdere hvorvidt den aktuelle eleven kan få et læringsutbytte av dette. Det samme gjelder igrunn alle programmene en kan finne tak i, både på nettet og på andre måter. Det som fungere for en elev trenger ikke fungere for en annen, og hele veiene er det lærerens ansvar å tilrettelegge for at hver elev får den typen utfordringer h*n trenger.

Så, ja, IKT kan absolutt gi mervedi i læring, men ikke dersom det blir brukt ukritisk av lærere uten digitl kompetanse. Forhåpentligvis har dette studiet gitt oss som skal bli lærere deler av den kompetansen vi trenger for å kunne tilrettelegge for elevene på en slik måte at det gir merverdi i læringen.