torsdag 25. mars 2010

Brigde Construction


Jeg er ikke god i Brigde Construction. Broene mine raser sammen oftere enn de står, dyre blir de og. Følgelig liker jeg ikke å spille dette spillet, ting en ikke får til er ikke gøy. Mitt søskenbarn på 10 derimot, er veldig flink. Han klarer alle nivåene i demoen, og broene hans blir billige. Han synes dette spillet er toppen. Samboeren min er enig med 10åringen, så kanskje det bare er meg det er noe galt med..

Etter mye om og men kom jeg meg gjennom level 3, glemte selvfølgelig å ta bilde der budsjettet viser, men broen kostet godt over 10 000. Den ferdige broen tok jeg bilde av, det er den dere ser på toppen av siden.

Å bygge broer er altså ingen ting for meg, men jeg ser at mange andre er engasjerte. Passe inn i skolen tror jeg nok også at dette spillet gjør, i naturfag etter 4. årstrinn for eksempel, skal elevene kunne:
  • planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt
  • beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre
Med dette er et av FV sine kriterier for vellykket bruk av spill i skolen oppfylt. Videre skal læreren kjenne godt til spillet, noe jeg føler jeg gjør etter et mangesifret antall forsøk på å komme helskinnet gjennom level 3. Og hvor gøy er det ikke for elevene å slå læreren i spill? Jeg tror mange kommer til å ta denne utfordringen...

Spillet skal være tilpasset til elevgruppen, og i prinsippet tror jeg dette spillet kan passe for de fleste. Det er forholdsvis enkelt å forstå, ikke å komme gjennom, men å forstå hvordan en skal bygge. Ved å gjøre det til en konkurranse ( slik som Kjell har gjort), tror jeg veldig mange vil være ivrige i byggingen. Men, det må da være flere der ute som er like lite flink til å bygge broer som meg? Det vil jeg tro, men øvelse gjør mester, jeg fikk det da til tilslutt!

At dette spillet ikke er noen personlig favoritt hos meg er vel ingen hemmelighet. Samtidig ser jeg at det fort kan bli det hos veldig mange andre, og jeg ser at det kan være aktuellt å bruke det i undervisningen for å nå enkelte kompetansemål i naturfag (hvis en leter finner en sikkert andre fag hvor bruken av dette kan forsvares). Det er slett ikke umulig at jeg kommer til å bruke dette spillet i undervisningen selv en gang, men kanskje uten å avsløre hvor dårlig jeg er selv...;)

lørdag 13. mars 2010

Digital arena 3


I del 3 av denne oppgaven skulle vi opprette et googlenettsted, gjerne i forbindelse med oppgave M2. Jeg var litt sent ute med denne delen av øvingsoppgaven, og vi har allerede opprettet et nettsted vi skal bruke i oppgaven. Derfor har min googleside ingen innhold, men jeg har gjort meg kjent med noen av funksjonene her. Resustatet ser du her.

torsdag 4. mars 2010

Digital arena 2

I denne øvingsoppgaven skal vi vise at vi kan å geotagge bilder. Jeg har valgt å gjøre dette i Picasa nettalbum, her. Jeg har ikke tatt nye bilder til denne oppgaven, men brukt bilder jeg selv har tatt tidligere. På denne måten fikk jeg prøve å tagge bilder fra mange ulike steder, ikke bare rundt i nærområdet. Å geotagge bilder i Picasa var enkelt og greit å få til, denne delen av øvingsoppgaven gikk greit å gjennomføre.

Digital arena 1

Hva gjorde "sesamgenerasjonen" i tidlig skolealder? Tønnesen har intervjuet barn som var 4 og 6 år i 1993, selv var jeg 7 år i 1993, bare et år eldre enn de eldste som er med i forskningen. Og hva gjorde vi på i tidlig skolealder?

Vi var ikke mye "på datan" før vi nærmet oss slutten av barneskolen, og i skolen kan jeg ikke huske at vi var i nærheten av en datamaskin. De siste årene på barneskolen var det mIRC som var det store. Et chatteprogram som ingen har hørt om i dag, men som var det eneste kule på min skole. Andre steder derimot, var MSN det som gjaldt. I tillegg lastet vi ned musikk, med programmet Napster. Slik jeg kan huske, var dette det eneste vi brukte PC til i barneskolealder, dette gjelder også andre på samme alder jeg har snakket med. Selv om vi brukte ulike programmer var det chatting det gikk i, og stort sett kun med de vi allerede kjente. Spice Girls sanger ble lastet (ulovlig?) ned og etterhvert brent ut på CD. Ingen hadde PC på rommet, det var familiens maskiner vi sloss om, disse sto gjerne på eget "kontor" eller i stuen.

mIRC fortsatte å være det store gjennom ungdomsskolen, og vi begynte å surfe litt. Guttene ble mer ivrige på dataspill, størst var nok Counter Strike. De møttes på lan, mens vi jenter var med og så på. På videregående kom blink, og deretter facebook, og tiden brukt til surfing økte.

At fokusgruppene i 5. klasse ikke hadde mobil (kun 5%), mens alle i 7.klasse hadde, kjenner jeg meg igjen i. Det var det siste året på barneskolen det ble vanlig å ha egen telefon, og jeg tror de aller fleste i min klasse hadde. I skolen i dag ser vi eksempler på elever helt ned i 1. klasse som har egen telefon i sekken, og mitt intrykk er at en skiller seg ut dersom en ikke har telefon i 7.

At digital kompetanse er med på å skape identitet, er jeg overbevist om at stemmer. Det husker jeg fra da jeg selv gikk på barne- og ungdomsskolen, de som kunne mye om data ble "kule", og frydet seg med å hjelpe oss andre. Samtidig tror jeg det ikke var greit å ikke ha peiling i det hele tatt. Visste du ikke hvordan du brukte mIRC, eller kunne du ikke å laste ned sanger, var du rett og slett litt utenfor.

Men hva kan skolen gjøre for å hjelpe elevene til å styrke sin "digitale identitet"? Jeg tror det er viktig å la elevene bruke litt tid på å bare gjøre seg kjent med en datamaskin, i tillegg til å bruke den til å "lære fag". Min erfaring er at det ikke er en selvfølge at elever i 7.klasse er i stand til å logge seg inn på en PC og åpne en nettleser. Dersom de får bruke tid på skolen til å bli trygg på PCen, tror jeg læringsutbyttet etterhvert vil bli større, fordi elevene vil bli mindre redd for å prøve og feile.

Elevene fra fokusgruppen skriver om hvordan de tror den digitale fremtiden vil se ut, og som vanlig er i slike oppgaver, ligger nok en del av det de tror (eller ønsker) fortsatt litt lenger inn i fremtiden. Jeg husker selv da vi skulle skrive om år 2000, det var ikke grenser for hvor store endringer vi så for oss, selv om det egentlig ikke var snakk om så mange år frem. Selv så jeg for meg matvarer levert gjennom veggen, bestillt på nettet og levert gjennom et rørsystem...

Å tenke gjennom hvordan jeg og mine jevnaldrede brukte digitale medier da vi gikk på barne- og ungdomsskolen var interessant. På mange måter er det mye som er likt, førsteklassinger jeg har møtt har ikke kunnet noe mer om data enn vi kunne da vi var i den alderen. Andre ting er ulikt, tidene forandrer seg, og godt er det;)